Tranene flyr mot sør – Lisa Ridzén

Nydelig fortalt om livets siste reise på godt og vondt.

Bok for deg som liker gripende fortellinger, og som har mistet troen på det gode i mennesket

Tittel: Tranene flyr mot sør
Forfatter: Lisa Ridzén
Utgitt: 2024
Sider: 376
Sjanger: Roman

Kjennetegn:

• Sakte tempo
• Alderdom og ensomhet
• Karakterdrevet hverdagsliv
• Gripende og sår

Har du noen gang tenkt på hvordan du ser for deg din aller siste sommer? Debutboken til Lisa Ridzén tar oss gjennom Bo sin siste sommer.

Bo er en aldrende mann som bor alene sammen med hunden sin Sixten, etter at hans livs store kjærlighet, Fredrika, har blitt dement og havnet på sykehjem.

Dagene hans hjemme fylles av søvn, hjemmetjenestens besøk, og små lufteturer til postkassen eller for å lufte hunden. Hans, sønnen hans, er bekymret for sin far når han går ut på egen hånd. Han har falt før, og skrekken er at han skal falle og at de ikke skal finne han. Løsningen blir at hunden må bort.

Dette blir svært tøft for Bo, han vil gjøre sønnen arveløs, og kan ikke forstå hvorfor det er nødvendig at Sixten må flytte. Hunden og bestevennen Ture er alt for han i livet.

Ridzén skildrer livet til mannen på en utrolig fin måte. Han kan virke som en bitter, gammel mann, men jeg får sympati med han. Og ikke minst blir jeg imponert over hjemmehjelpens innsats. De hjelper til med å lufte hunden, og sørger for Bo på en kjærlig og fin måte.

Jeg tar meg selv i å håpe de finner en bedre løsning med hunden, og at Bo skal klare å møte kona si på sykehjemmet. Jeg blir med han på lufteturer med hjertet i halsen, og ber om at han og sønnen kan skvære opp.

Fortellingen til Bo får meg til å ikke grue meg sånn til å bli pleietrengende, skrekkhistoriene fra et underbemannet helsevesen forsvinner som dugg for solen. En slik alderdom ønsker jeg meg også.

Boken er fortalt gjennom stemmen til Bo, med hans synsvinkel. I tillegg er det små kapitler med kommentarer fra hjemmehjelpen som de skriver i notatboken når de er innom. Veldig ofte samstemmer ikke kommentarene med Bo sin opplevelse. Han blir ofte beskrevet som forvirret. Likevel møter hjemmehjelpen han på hans nivå.

Bestevennen Ture er i samme situasjon, og de deler sine erfaringer og tanker på telefon til faste tidspunkt. Boken har en del humoristiske refleksjoner over deres situasjon og pleien de må gjennom. Det skjer en del endringer i livet til Bo denne sommeren, som skildres både humoristisk og realistisk. Bo er sta, men også medgjørlig.

Dette er en gripende fortelling vel verdt å lese, som gir mye å tenke på. Det er en bok som beveger og treffer med både alvor og humor.

Denne boken får meg til å tro på menneskeheten igjen!